Så er det klart: Etter en langdryg prosess med utsettelser og usikkerhet blir det vindkraftutbygging i Nord-Odal. Akershus Energi AS (AE) har overtatt konsesjonen for Songkjølen og Engerfjellet vindkraftpark  fra E.On og senere RWE. Med finansiell støtte fra KLP investerer AE nærmere 2 milliarder kroner i prosjektet, som nå heter Odal Vindkraftpark AS. De forberedende anleggsarbeidene har startet.

Dette er trolig den største næringsinvesteringen i vårt distrikt noensinne, og det vil dryppe ikke ubetydelige summer på lokalt næringsliv. Milepelen Vertshus og Hotell har allerede signert en omfattende avtale med utbyggerne. AE etablerer sammen med anleggsentreprenør Implenia også et anleggskontor i det gamle bankbygget på Sand for et tjuetall ansatte i anleggsperioden, og AE vil ha et drifts- og informasjonskontor her med 4-6 medarbeidere. Det er allerede kommet signaler om flere positive ringvirkninger for bygda vår.

• Odal Vindkraftverks hjemmeside

Jeg er glad for at prosjektet nå er på norske hender og styres av to selskaper som er solid forankret i fellesskapet (henholdsvis Viken fylkeskommune og norske kommuner). Nå håper jeg at vi kan legge mange års strid bak oss og se framover. Vindkraftparken blir realisert. Noen videre debatt for og i mot utbygginga har ikke lenger noen hensikt.

ULIKE OPPFATNINGER I ALLE PARTIER
Som i alle partier i Nord-Odal er det også i mitt parti, SV, ulike oppfatninger om vindkraftprosjektet. Jeg velger nå å formidle mine egne, personlige synspunkter. Jeg viser også til denne nettsida, der jeg publiserer lenker til aktuelle nettsteder, konsekvensutredning, konsesjonsvilkår, MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan), artikler, forskningsrapporter, kronikker og meningsytringer om vindkraft. Dette håper jeg vil bidra til både å nyansere debatten og presentere andre oppfatninger av virkeligheten enn de som har vært mest framtredende i media og ute blant bygdefolk gjennom de etter hvert mange årene som har gått siden prosjektet ble lansert i 2011.

• Dette er Akershus Energi  |  Dette er KLP

DEBATTKULTUR PÅ LAVMÅL
Dette har vært den største og desidert mest krevende saken i Nord-Odal kommunestyre de siste årene. Det har tidvis vært harde meningsutvekslinger, ikke minst i sosiale medier. Debatten har tidvis vært krass med til dels stygg språkbruk og sjikanøse karakteristikker av oss som er positive til vindkraft. Det aller siste er bruk av nazisymboler: En plakat med hakekorset ble festet til kommuneskiltet ved grensen mot Stange (les mer), og senere er lignende plakater med teksten «nazisvin» hengt opp i selve anleggsområdet. I tillegg er det begått hærverk på og tjuveri av utstyr, og noen døde høner er plassert på en veg i anleggsområdet. Aksjonister har løsnet hydraulikkslanger på en anleggsmaskin i nedslagsfeltet til Svarttjenn. Lokale firmaer kvier seg for å ta oppdrag for utbyggerne på grunn av sjikane fra aksjonister. Politiet må nå bruke knappe ressurser på patruljering av anleggsområdet. Slikt hører ikke hjemme i bygda vår.

Vi merker oss at de siste ukenes protestaksjoner er ledet av personer som ikke bor i Nord-Odal. Mye av motstandernes agrumentasjon er tilbakevist ved flere anledninger tidligere, men feilaktige opplysninger framstilles stadig som «sannheter» og spres fortsatt. Det er debattkultur på lavmål og bidrar bare til å svekke motstandernes troverdighet.

Dessverre har debattkulturen medført at mange nordodølinger ikke har ønsket å stå fram og dele sine oppfatninger på nettet. Facebook har vist seg å være totalt uegnet som plattform for saklig og konstruktiv utveksling av meninger.

BEHOV FOR SAKLIG OG NYANSERT INFORMASJON
Jeg har stor respekt og forståelse for mange av motstandernes synspunkter. Men dessverre har mye av argumentasjonen – etter mitt syn – vært for mye preget av overdreven svartmaling, konspirasjonsteorier, mange udokumenterte påstander og ikke minst en sterk mistro til ansvarlige myndigheter som NVE, Olje- og energidepartementet og Nord-Odal kommune.

Svært mange sambygdinger jeg har snakket med er positive til vindkraft, men jeg har erfart at det er et stort behov for saklig og nyansert informasjon.

Jeg har etter beste evne prøvd å sette meg inn vindkraftsaken, helt fra 2011 og fram til i dag. Jeg har vært opptatt av å opptre på en ærlig, forutsigbar, troverdig og ikke minst etisk ryddig måte. Jeg tror jeg har lest samtlige dokumenter som angår utbyggingen av Songkjølen/Engerfjellet vindpark, inkludert hundrevis av høringsuttalelser og mailer sendt direkte til meg som folkevalgt. Jeg har lastet ned og lest utallige rapporter, kronikker og avisartikler, og jeg har snakket med både motstandere og tilhengere av vindkraft. Jeg har sett flere vindkraftverk i drift; senest høsten 2019 da jeg besøkte Raskiftet vindpark (bildet over) i Åmot og Trysil kommuner. Inntrykkene fra disse besøkene har ikke bidratt til å endre mitt syn på vindkraft; snarere tvert imot.

• Mer informasjon om Odal vindkraftverk og vindkraft generelt (OPPDATERT 18. NOVEMBER 2020)

FORPLIKTET TIL EN HELHETSVURDERING
Til slutt – etter flere søvnløse netter – tvilte jeg meg fram til et ja-standpunkt. Det var ingen enkel avgjørelse. Som folkevalgt har jeg et klart ansvar for å tenke helhetlig på hva som gagner Nord-Odal kommune og innbyggerne best. Stadig må det gjøres vanskelige prioriteringer og valg. Ut fra en grundig helhetsvurdering mener jeg at vindkraftparken vil gi positive ringvirkninger og bidra til vekst og utvikling i Nord-Odal.

Det endelige vedtaket i kommunestyret 16. januar 2016 har denne ordlyden: Kommunestyret mener at med en aktiv holdning fra innbyggere, næringsliv og kommune til de mulighetene en slik utbygging vil gi, vil de positive effektene overstige de negative effektene og anbefaler derfor OED å opprettholde konsesjon til vindkraftutbygging på Songkjølen og Engerfjellet.

• Referat fra kommunestyremøtet 26. januar 2016

NÅ ER DET TID FOR DIALOG, RESPEKT OG RAUSHETAlle vedtak som er gjort i saken er demokratiske og lovlige. Klager og protester som har kommet er avvist av klageinstansene. Gjennom kommunestyret vil jeg aktivt bidra til at kommunen og konsesjonsmyndighetene påser at konsesjonsvilkår og MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan) blir fulgt.

Det såkalte innbyggerforslaget, innsendt av Motvind Nord-Odal, ble behandlet i kommunestyret 14. september 2020. På vegne av mitt parti holdt jeg følgende innlegg: «Dette er ikke en debatt for eller mot vindkraft. Saksutredningen er klar: Kommunen har ikke grunnlag eller hjemmel for å stoppe anleggsarbeidet. Jeg støtter derfor rådmannens innstilling. Nå er tida kommet for å møte hverandres synspunkter med respekt og raushet. Stikkordet er DIALOG. Nå må vi alle ta ansvar for det psykososiale miljøet i kommunen og ivareta vennskap og relasjoner i årene som kommer, sjøl om vi er uenige om vindkraftutbygginga. I en DIALOG med utbyggeren kan vi være med og sikre at MTA-planen og de lovlig vedtatte konsesjonsvilkåra blir fulgt. Som sindige og fornuftige nordodølinger må vi sikre fellesskapets interesser i både utbyggings- og driftsfasen, slik at vindkraftprosjektet får en størst mulig positiv effekt for bygda vår.»

Avstemmingsresultatet taler for seg: 23 representanter (alle fra Sp, Ap, H og SV) støttet innstillingen, bare Frps to stemte mot. Frp stemte forøvrig for samme innstilling i formannskapet.

VIKTIGE INNTEKTER FOR KOMMUNEN
Lenge var det usikkert om vi ville få inntekter i form av eiendomsskatt av vindkraftprosjektet. Vi fikk ikke noe klart svar fra regjeringen om dette. Da sa også jeg nei til prosjektet. Så kom det nye opplysninger, og regjeringen bekreftet at eiendomsskatten på vindkraft skulle opprettholdes. Det, sammen med andre inntekter knyttet til vindkraften, vil gi kommunen årlige inntekter på omkring 15 millioner kroner. I løpet av hele konsesjonsperioden vil dette bety inntekter på flere hundre millioner. Jeg synes det er vanskelig å si nei til dette, spesielt i ei tid da høgreregjeringa fjerner arbeidsplasser i distriktene, kutter i overføringene og fratar oss inntekter fra eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer uten noen form for kompensasjon. La det være helt klart: Inntekten fra vindkraftparken blir svært viktig for å opprettholde og utvikle det kommunale tjenestetilbudet (barnehager, skole, helse- og eldreomsorg), slik at Nord-Odal blir en enda bedre kommune å bo i.
 
For meg (og også for partiet mitt) er det viktig at Nord-Odal består som egen kommune, og vi kommer til å følge opp resultatet av folkeavstemmingen i 2016. Når vi nå er sikret store inntekter fra vindkraftparken, blir det lettere å unngå kommunesammenslåing. Dette faktum var sterkt medvirkende til at jeg til sist sa ja til vindkraftprosjektet. Vi vil med vindkraftutbyggingen ganske enkelt stå betydelig sterkere rustet til å motstå presset fra høgresida om sammenslåing.
 
VINDKRAFT ER VIKTIG I KLIMASAMMENHENG
Verden trenger klimavennlig og fossilfri energi, og jeg er av den oppfatning at norsk landbasert vindkraft er viktig i en større sammenheng, langt ut over Nord-Odals grenser. Klimaforandringene er en langt større trussel mot naturmangfold og miljø enn vindkraftutbygging. 

Jeg deler heller ikke motstandernes påstander om at «naturen raseres» og «bygda vår blir ødelagt». Sjølsagt vil det i anleggsperioden være tydelige sår i naturen, men jeg vil henvise til konsesjonsvilkårene og MTA-planen (med NVEs kommentarer til denne). Her beskrives detaljert hvordan hensynet til blant annet naturmangfold skal ivaretas. Naturinngrepene skal gjøres så skånsomme som mulig, blant annet ved at landskapsarkitekter er engasjert for å sikre at revegetering langs vegtraseene. Blant de såkalt avbøtende tiltakene er skiløypetraséer med et tilhørende skisenter i samarbeid med Nord-Odal IL. Det vil blant annet gjøre områdene på Songkjølen langt mer tilgjengelig for flere kategorier brukere, blant andre bevegelseshemmede. 

Som ved alle større utbyggingsprosjekter vil noen av oss bli påført ulemper, men de vil så langt det er mulig bli minimalisert.

FORNØYDE INNBYGGERE I FLERE VINDKRAFTKOMMUNER
«Undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i drift, enn der de kun er i planleggingsfasen. Vi kan og må tåle å se de nye inngrepene, enten det er vindkraft eller kraftlinjer.»
(Fredrik Hauge, Bellona)   

Dette bekreftes blant annet av en undersøkelse foretatt rett etter at siste byggetrinn i Smøla vindpark ble satt i drift: 72 prosent av innbyggerne på Smøla har et positivt syn på vindparken – de er til og med stolte av den, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Synovate MMI i 2007. For øvrig oppgir 31 prosent at de er mer positive til vindparken i dag enn før den ble bygget, mens 53 prosent ikke har endret oppfatning. Vindparken er åpen for ikke-motorisert ferdsel hele året, og er blitt et populært turområde for både lokalbefolkning og turister. Veinettet på 28 kilometer egner seg særlig godt for sykling, og det er både bade- og fiskemuligheter i vindparken. (Statkraft)

FITJAR: INGEN RASERING AV TUROMRÅDET
Midtfjellet vindpark med 55 turbiner (bildet) i Fitjar kommune er mye brukt til tur- og fritidsaktiviteter. Også erfaringer fra andre vindkraftutbygginger tilsier at områdene blir mer brukt til trim- og andre fritidsaktiviteter enn før. Områdene er mer tilgjengelig for folk flest. Undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i drift, enn der de kun er i planleggingsfasen.

– Det ble sagt at vindmølleparken kom til å rasere turområdet vårt, at det kom til å bli fraflytting og at verdien på husene kom til å gå ned. Men det har ikke skjedd, vi har faktisk vært en vekstkommune, sier ordføreren i Fitjar, Wenche Tislevoll i et intervju med NRK.

– Hvordan vi skulle klart oss uten elleve millioner årlig fra Midtfjellet kan jeg faktisk ikke forestille meg, sier ordføreren.

ÅFJORD: VIKTIG I FOLKEHELSEPERSPEKTIV
Tilsvarende erfaringer er gjort i Åfjord kommune. 

– Vindkraften gir oss 50 millioner kroner i året. Vi har opplevd en enorm verdiskapning i kommune som følgeav utbyggingen; blant annet 40 nye arbeidsplasser, sier ordfører Vibeke Skjern i Åfjord, som nå har 209 turbiner totalt i kommunen.

Ordføreren mener inntektene fra vindmølleparken har vært avgjørende for å redde økonomien. Inntektene utgjør rundt fem prosent av Fitjars driftsbudsjett. I dag er vindparken blitt viktig i et folkehelseperspektiv. Det lokale turlaget bruker området til aktiviteter, og et byggefelt nærmest en av vindparkene har fått nye boliger. Ei turisthytte i ett av områdene har i flere år vært regionens mest besøkte turistmål.

---
Jeg understreker at jeg bare har tatt stilling til – og mener meg meningsberettiget om – vindkraftpprosjektet i Nord-Odal. Jeg engasjerer meg ikke i debatten som raser om andre prosjekter rundt i landet. Det har jeg ikke tilstrekkelige kunnskaper til.

Har du synspunkter eller kommentarer? Send meg gjerne en epost.