I disse dager starter 60.000 norske unger, 53 av dem i Nord-Odal, på ei tretten år lang reise. Spente unger møter skolen, og spente foreldre – og besteforeldre – følger med. La oss håpe våre håpefulle i størst mulig grad får anledning til være seg sjøl i det krevende samspillet mellom hjem og skole. La hver enkelt av få sjøltillit til kjenne at «jeg er god nok». Måtte de ikke bare lære fag, men også medmenneskelighet, håp, og kritisk sans. La oss ikke glemme at mye god læring kommer gjennom lek.

Vi må bli flinkere til å snakke om skolene våre på en positiv måte, og vi må få de unge til føle seg verdifulle uansett prestasjoner. Sammen med kompetente og engasjerte lærere og andre skoleansatte kan vi legge grunnlaget for at dagens skolestartere får gode voksenliv og blir positive bidragsytere til fellesskapet. «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav» heter det blant annet i skolens formålsparagraf. Denne paragrafen bør også gjelde mellom hjem og skole. 

Handlingsrom og tillit
I likhet med læreren til Albert Åberg er det nok også mange pedagoger som føler også spenning og press. En undersøkelse som Utdanningsforbundet har gjennomført på landsbasis viser at over seksti prosent av lærerne som er spurt sier de har mindre tid til oppfølging av elevene nå enn tre år tidligere. Det er en svært bekymringsfull utvikling. Lærerne må vises tillit, handlingsrom og ikke minst tid til å skape en undervisning mer tilpasset den enkelte elev. Lærerrollen må avbyråkratiseres, og i samarbeid med skolen og de ansatte vil SV arbeide for å innføre en tillitsreform som bygger på læringsfremmende styringsprinsipper.

Skolene i Nord-Odal
«Tilstandsrapport for grunnskolen i Nord-Odal 2017» ble behandlet av kommunestyret 26. juni. Rapporten dokumenterer at vi har gode skoler i Nord-Odal og at utviklingen går i riktig retning. Den viktigste bekreftelsen er etter min mening at vi har stadig færre elever på mestringsnivå 1 i de nasjonale prøvene. Elever som ligger i den kategorien har størst risiko for å falle fra på videregående med påfølgende utfordringer med å mestre arbeids- og voksenlivet.

God rådgivning
Derfor er det også godt å kunne registrere at andelen elever fra Nord-Odal som gjennomfører første år av videregående er høyest i regionen. Her er guttene noe overraskende (96 prosent)  bedre enn jentene (92 prosent). Det er gledelig, siden gutter, som helst velger yrkesfag, hatt tradisjonelt hatt større frafall enn jenter, som helst velger studiespesialisering. Dette tyder på god veiledning og rådgiving på ungdomsskolen.
 
På topp i mattekonkurranse
I den såkalte Kikora-konkurransen i matematikk var våre elever blant de aller beste i landet. LES MER HER . Fra høsten har Nord-Odal status som realfagskommune og får midler fra staten til dette over halvannet år. LES MER HER
 
Når det gjelder læringsmiljø og trivsel skårer våre skoler godt etter samtlige parametre; enten omtrent på eller noe over landsgjennomsnittet.  Det er også gledelig at avgangselevenes grunnskolepoeng viser framgang, og at flere lærere tar etterutdanning.
 
Statistikk må tolkes med forsiktighet
Jeg er svært skeptisk til omfattende testing av skoleelever. Statistikk basert på nasjonale prøver bør – i likhet med all annen statistikk – tolkes med største forsiktighet. Tilfeldige svingninger fra ett år til et annet kan ikke tillegges stor vekt, ikke minst siden våre skoler har relativt få elever på de forskjellige klassetrinnene. Derimot vil tendenser over flere år kunne gi grunnlag for noe sikrere tolkninger. Ut fra dette er det gledelig at resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn er det beste på fem år, og at våre elever skårer over landsgjennomsnittet både i lesing, regning og engelsk.
 
Både skjermer og bøker
Det er i følge tilstandsrapporten positive forventninger til økt læringsutbytte som følge av kommunens satsing på IKT i barnehager og skoler. Satsingen innebærer blant annet at alle elever på barnetrinnet har fått nettbrett, og alle elever på ungdomsskolen PC. Det er bra, men skjermarbeid må ikke bli enerådende i klasserommene. Pålitelig forskning viser at vi ikke tilegner oss skjermbasert informasjon like godt som fra en tradisjonell trykt tekst. Vi leser mer overfladisk og unnlater å gå i dybden. Derfor bør bøker fortsatt være en viktig del av både skolehverdag og fritid.
 
Biblioteket
Derfor spiller biblioteket også en viktig rolle i utviklingen av ungenes ungenes lyst og evne til å lese. Samarbeidet mellom biblioteket og barnehager/skoler er godt. Av statistikken framgår det at biblioteket i kalenderåret 2017 hadde 69 arrangementer for skolene i Nord-Odal, og 13 for barnehagene. Det ble registrert til sammen nesten 6000 utlån til unger.
 
Nye normer for lærertetthet
Fra kommende skoleår innføres det nye normer for lærertetthet i grunnskolen. Nord-Odal ligger allerede innenfor disse normene. Etter at SV i mange år har arbeidet for flere lærere i skolen, er det gledelig at også regjeringen og flertallet på Stortinget nå støtter dette.

• LES TILSTANDSRAPPORTEN HER

Mange elever sliter psykisk
Det er en skremmende økning av psykiske problemer blant ungdom. Lærere ser at selv elever i småskolen sliter. Her må det settes inn betydelige ressurser blant annet til miljøarbeidere og helsesøstre i skolen, og til en generell styrking av psykisk helsetjeneste i kommunene. Alle våre tre skoler har nå miljøarbeider.
 
Prestasjonspress og krenkelser
Den største utfordringen i dagens samfunn er at det legges et alt for stort press på de unge. Det er et stort prestasjonspress i skolen og følte krav om vellykkethet på mange områder. I tillegg er mobbing og digitale krenkelser via sosiale medier og påvirkning fra sterke kommersielle krefter faktorer som skaper store utfordringer for barn og ungdom. Dette angår ikke bare skolen, men hele samfunnet; ikke minst oss voksne.
 
Lite læring uten trivsel
Vi må ikke glemme at trivsel er grunnlaget for all læring og utvikling. Elever som ikke trives på skolen, eller som har sosiale og helsemessige utfordringer, vil slite med å tilegne seg kunnskap og tilpasse seg et stadig mer krevende samfunn. Det overordnede målet må være at ungene våre skal gå ut av skolen med nyttig, relevant kunnskap, sosial kompetanse, sjøltillit og tru på framtida. Gode testresultater er ikke det samme som god læring. Empati, toleranse og evne til kritisk tenkning kan ikke måles.
 
Manglende kultur for læring i Hedmark?
«Kultur for læring» er et felles satsingsprosjekt som omfatter alle kommunene i Hedmark og inkluderer ikke bare elever og lærere, men også foreldre, lokalpolitikere og forskere ved Høgskolen i Innlandet. I Nord-Odal – og mange andre innlandskommuner – har folk gjennom generasjoner hatt en negativ eller reservert holdning til utdanning. Dette bekreftes blant annet i boka «Utdanning Hedmark» som Anno museum nylig har gitt ut. I boka er to kapitler, skrevet av Knut Ola Storbråten, Ingun Aastebøl og Bjørn Sverre Hol Haugen, i hovedsak viet Nord-Odal.

Mye er endret de siste årene, og Nord-Odal hevder seg bedre og bedre på utdanningsstatistikken. Men vi har fortsatt en veg å gå; ikke minst ved at foreldregenerasjonen engasjerer seg positivt, støttende og motiverende til ungenes skolegang og utdanning.
 
– Trur du du er noe?
Et apropos til artiklene i boka: En dag i august 1966 skulle konfirmantene i Sand fotograferes. Jeg hadde akkurat begynt på realskolen. Fordi jeg og en kamerat måtte kjøpe bøker i bokhandelen på Skarnes, var det bare så vidt vi rakk seansen ved kjerka. Sogneprest Lars Røken og fotograf Stein Dagfinrud ventet utålmodig da vi kom gående mot de andre ungdommene som allerede hadde stilt seg opp. «Der kommer de som trur døm er noe!» smalt det fra en av guttene. Det var en vond opplevelse som dessverre ikke var noen engangsforeteelse.
 
Seinere i livet har jeg erfart at mange av mine jevnaldrende som gikk rett ut i arbeidslivet etter folkeskolen eller framhaldsskolen, har fått minst like gode – og på flere områder kanskje bedre – livsløp enn jeg selv som hadde andre interesser og valgte en annen og noe mer teoretisk veg.
 
En god treer kan være godt nok
Gode karakterer og testresultater i teoretiske fag er langt fra noen garanti for et godt liv. En god treer er for mange godt nok. Jeg misliker sterkt at svært teoriflinke ungdommer med mange seksere løftes fram og får spalteplass i media. Andre, som jobber hardt for å få middels karakterer, har ofte gjort en like sterk innsats etter sine forutsetninger. De fortjener også positiv oppmerksomhet.
 
Positiv trend for yrkesfagene
De praktisk-estetiske fagene må styrkes i ungdomsskolen, og alle som velger yrkesfag videre må være garantert en lærlingplass. Tallene fra årets opptak til videregående viser en gledelig økt interesse for yrkesfagene. Det er å håpe at trenden fortsetter, og at frafallsprosenten bli tilsvarende redusert. Samfunnet har stort behov for flinke fagarbeidere i mange yrker i åra som kommer.
 
Hovedtema i kommunestyret
Skole var hovedtema i kommunestyrets møte 26. juni. Leder for oppvekst- og kulturetaten Gro Holt og pedagogisk rådgiver Yvonne Bunes ga politikerne en grundig og nyttig orientering blant annet om Opplæringsloven, kommunens oppvekstplan og det underliggende planverket. Det er et krevende og omfattende nettverk av konvensjoner, lover, forskrifter og strategiplaner som både politikere, kommunens administrasjon og den enkelte skoles ledelse og ansatte må forholde seg til. I høst skal den overordnede oppvekstplanen for kommunen revideres.
 
Gro og Yvonne kommenterte også hovedtrekkene i tilstandsrapporten, som et enstemmig kommunestyre tok til orientering. De folkevalgte avsluttet med en stor takk til elever og ansatte i skoler og barnehager for god innsats.