ORD OM LITT TA HØRT
 
Noen ord om vindkraft i Nord-Odal

AV GUNNAR NYGÅRD | SIST OPPDATERT 25. mai 2020 | TIL FORSIDEN >>
 
Fire av turbinene i Raskiftet vindpark.

Så er det endelig klart: Det blir vindkraftutbygging i Nord-Odal. Akershus Energi AS (AE) har overtatt konsesjonen fra E.On og senere RWE. Med finansiell støtte fra KLP investerer AE nærmere 2 milliarder kroner i prosjektet. Det er trolig den største næringsinvesteringen i vårt distrikt noensinne. Det vil dryppe ikke ubetydelige summer på lokalt næringsliv, noe som kommer godt med i disse korona-tider.

Jeg er glad for at prosjektet nå er på norske hender og styres av to selskaper som er sterkt forankret i fellesskapet (henholdsvis Viken fylkeskommune og norske kommuner).

Nå håper jeg at vi kan legge mange års strid bak oss og se framover. Vindkraftparken blir realisert. Noen videre debatt for og i mot utbygginga har ikke lenger noen hensikt. Gjennom kommunestyret vil jeg aktivt følge opp at kommunen og konsesjonsmyndighetene påser at konsesjonsvilkår og MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan) og blir fulgt.

Som sindige og fornuftige nordodølinger må vi sikre fellesskapets interesser i både utbyggings- og driftsfase, slik at vindkraftprosjektet får en størst mulig positiv effekt for bygda vår.

Dette er Akershus Energi | Dette er KLP | Overordnet framdriftsplan

Som i alle partier i Nord-Odal (inklusive Senterpartiet!) er det også i SV ulike oppfatninger om vindkraftprosjektet. Jeg velger nå å formidle mine egne synspunkter. Jeg viser også til denne siden, der jeg publiserer lenker til aktuelle nettsteder, konsekvensutredning, konsesjonsvilkår, MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan), artikler, forskningsrapporter, kronikker og meingsytringer om vindkraft. Dette håper jeg vil bidra til både å nyansere debatten og presentere andre oppfatninger av virkeligheten enn de som har vært mest framtredende i media og ute blant bygdefolk gjennom de etter hvert mange årene som har gått siden prosjektet ble lansert i 2011.
 
Dessverre har mye av den tildels sterkt følelsesladede debatten – etter mitt syn – vært preget av overdreven svartmaling, konspirasjonsteorier, mange udokumenterte påstander og ikke minst en sterk mistro til ansvarlige myndigheter som NVE, Olje- og energidepartementet og Nord-Odal kommune.

Svært mange sambygdinger jeg har snakket med er positive til vindkraft, men jeg har erfart at det er et stort behov for saklig og nyansert informasjon.

Jeg har etter beste evne prøvd å sette meg inn vindkraftsaken, helt fra 2011 og fram til i dag. Jeg har vært opptatt av å opptre på en ærlig, forutsigbar, troverdig og ikke minst etisk ryddig måte. Jeg tror jeg har lest samtlige dokumenter som angår utbyggingen av Songkjølen/Engerfjellet vindpark, inkludert hundrevis av høringsuttalelser og mailer direkte til meg som folkevalgt. Jeg har lastet ned og lest utallige forskningsrapporter, kronikker og avisartikler. Jeg har sett flere vindkraftverk i drift, senest høsten 2019 da jeg besøkte Raskiftet (bildet) i Åmot og Trysil. Inntrykkene fra disse besøkene har ikke bidratt til å endre mitt syn på vindkraft; snarere tvert imot.
 
Jeg tvilte meg til slutt fram til et ja-standpunkt (det samme gjorde min partikollega og kommunestyremedlem Arild Hovden). Jeg skal villig innrømme at det ikke var noen enkel avgjørelse. Jeg understreker at jeg ikke har noen form for egeninteresse i en eventuell utbygging. Som folkevalgt har jeg et klart ansvar for å tenke helhetlig på hva som gagner Nord-Odal kommune og innbyggerne best. Stadig må det gjøres vanskelige prioriteringer og valg. Ut fra en grundig helhetsvurdering mener jeg at vindkraftparken vil gi positive ringvirkninger og bidra til vekst og utvikling i Nord-Odal.

Referat fra kommunestyremøtet 26. januar 2016
 
Lenge var det usikkert om vi ville få inntekter i form av eiendomsskatt av vindkraftprosjektet. Vi fikk ikke noe klart svar fra regjeringen om dette. Da sa også jeg nei til prosjektet. Så kom det nye opplysninger, og regjeringen bekreftet at eiendomsskatten på vindkraft skulle opprettholdes. Det, sammen med andre inntekter knyttet til vindkraften, vil kunne gi kommunen årlige inntekter på 12-15 millioner kroner. Ganger vi dette opp med det antall år konsesjonen gjelder for (30), vil dette bety inntekter på flere hundre millioner. Jeg synes det er vanskelig å si nei til dette, spesielt i en tid da Høyreregjeringa fjerner arbeidsplasser i distriktene, kutter i overføringene og fratar oss inntekter fra eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer uten noen form for kompensasjon. La det være helt klart: Eiendomsskatten er svært viktig for å opprettholde og utvikle det kommunale tjenestetilbudet (barnehager, skole, helse- og eldreomsorg).
 
For meg (og også for Nord-Odal SV) er det viktig at Nord-Odal består som egen kommune, og vi kommer til å følge opp resultatet av folkeavstemmingen i 2016. Når vi nå er sikret store inntekter fra vindkraftparken, blir det lettere å unngå kommunesammenslåing. Dette faktum var sterkt medvirkende til at jeg til sist sa ja til vindkraftprosjektet. Vi vil med vindkraftutbyggingen ganske enkelt stå betydelig sterkere rustet til å motstå presset fra høyresiden om kommunesammenslåing.
 
Verden trenger klimavennlig energi, og jeg er av den oppfatning at norsk landbasert vindkraft er viktig i en større sammenheng, langt ut over Nord-Odals grenser. Jeg deler heller ikke motstandernes påstander om at «naturen raseres». Sjølsagt vil det i anleggsperioden være stygge sår i naturen, men jeg vil henvise til konsesjonsvilkårene og MTA-planen som ganske detaljert beskriver hensynet til naturmangfold og hvordan naturinngrepene skal gjøres så skånsomme som mulig. Jakt- og fiskeinteressene blir lite berørt, og vi vil få nye løypetraséer med et tilhørende skisenter. Vi må finne oss i at utbyggingen kan påføre noen av oss ulemper, men de må så langt det er mulig minimaliseres.

«Undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i drift, enn der de kun er i planleggingsfasen. Vi kan og må tåle å se de nye inngrepene, enten det er vindkraft eller kraftlinjer.» (Fredrik Hauge, Bellona)
  

Dette bekreftes blant annet av en undersøkelse foretatt rett etter at siste byggetrinn i Smøla vindpark ble satt i drift: «72 prosent av innbyggerne på Smøla har et positivt syn på vindparken – de er til og med stolte av den, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Synovate MMI i 2007. For øvrig oppgir 31 prosent at de er mer positive til vindparken i dag enn før den ble bygget, mens 53 prosent ikke har endret oppfatning. Vindparken er åpen for ikke-motorisert ferdsel hele året, og er blitt et populært turområde for både lokalbefolkning og turister. Veinettet på 28 kilometer egner seg særlig godt for sykling, og det er både bade- og fiskemuligheter i vindparken.  (Statkraft)

Midtfjellet vindpark (bildet) er mye brukt til tur- og fritidsaktiviteter. Erfaringer fra andre vindkraftutbygginger tilsier at områdene blir mer brukt til trim- og andre fritidsaktiviteter enn før. Områdene vil være mer tilgjengelig for folk flest. Undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i drift, enn der de kun er i planleggingsfasen.
I Fitjar kommune ligger Midtfjellet vindpark med 55 turbiner.  

– Det ble sagt at vindmølleparken kom til å rasere turområdet vårt, at det kom til å bli fraflytting og at verdien på husene kom til å gå ned. Men det har ikke skjedd, vi har faktisk vært en vekstkommune, sier ordføreren i Fitjar, Wenche Tislevoll i et intervju med NRK.

Ordføreren mener inntektene fra vindmølleparken har vært avgjørende for å redde økonomien. Inntektene utgjør rundt fem prosent av Fitjars driftsbudsjett.  I dag er vindparken blitt viktig i et folkehelseperspektiv. Det lokale turlaget bruker området til aktiviteter, og byggefeltet nærmest vindparken har fått nye boliger. – Hvordan vi skulle klart oss uten elleve millioner årlig fra Midtfjellet, kan jeg faktisk ikke forestille meg, sier ordføreren.

Dette har vært den største og desidert mest krevende saken i kommunestyreperioden som nå er i ferd med å løpe ut. Det har tidvis vært harde meningsutvekslinger, ikke minst i sosiale medier. Jeg har stor respekt og forståelse for mange av motstandernes synspunkter, men debatten i media har tidvis vært krass og med til dels stygg språkbruk og mindre pene karakteristikker av oss som har sagt ja til vindkraft. Vi er blant annet sammenliknet med landssvikere. Det er sådd tvil om undertegnedes og andre lokalpolitikeres tenke- og vurderingsevne. Det er debatt på lavmål og har bare bidratt til å svekke vindkraftmotstandernes troverdighet.

Jeg understreker at jeg bare har tatt stilling til – og mener meg meningsberettiget om – vindkraftplanene i Nord-Odal. Jeg engasjerer meg ikke i debatten som raser om andre prosjekter rundt i landet. Det har jeg ikke tilstrekkelige kunnskaper til.