AV GUNNAR NYGÅRD | SIST OPPDATERT 25. mai 2020 | TIL FORSIDEN >>
Så er det endelig klart: Det blir vindkraftutbygging i
Nord-Odal. Akershus Energi AS (AE) har overtatt konsesjonen fra E.On og
senere RWE. Med finansiell støtte fra KLP investerer AE nærmere 2
milliarder kroner i prosjektet. Det er trolig den største
næringsinvesteringen i vårt distrikt noensinne. Det vil dryppe ikke
ubetydelige summer på lokalt næringsliv, noe som kommer godt med i disse
korona-tider.
Jeg er glad for at prosjektet nå er på norske hender og styres av to
selskaper som er sterkt forankret i fellesskapet (henholdsvis Viken
fylkeskommune og norske kommuner).
Nå håper jeg at vi kan legge mange års strid bak oss og se framover.
Vindkraftparken blir realisert. Noen videre debatt for og i mot
utbygginga har ikke lenger noen hensikt. Gjennom kommunestyret vil jeg
aktivt følge opp at kommunen og konsesjonsmyndighetene påser at
konsesjonsvilkår og MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan) og blir
fulgt.
Som sindige og fornuftige nordodølinger må vi sikre
fellesskapets interesser i både utbyggings- og driftsfase, slik at
vindkraftprosjektet får en størst mulig positiv effekt for bygda vår.
Dette er
Akershus Energi |
Dette er KLP
| Overordnet
framdriftsplan
Som i alle partier i Nord-Odal (inklusive Senterpartiet!) er det også i
SV ulike oppfatninger om vindkraftprosjektet. Jeg velger nå å formidle
mine egne synspunkter. Jeg viser også til
denne siden, der jeg publiserer lenker til aktuelle nettsteder,
konsekvensutredning, konsesjonsvilkår, MTA-plan (miljø-, transport- og
anleggsplan), artikler, forskningsrapporter, kronikker og meingsytringer
om vindkraft. Dette håper jeg vil bidra til både å nyansere debatten og
presentere andre oppfatninger av virkeligheten enn de som har vært mest
framtredende i media og ute blant bygdefolk gjennom de etter hvert mange
årene som har gått siden prosjektet ble lansert i 2011.
Dessverre har mye av den tildels sterkt følelsesladede debatten – etter
mitt syn – vært preget av overdreven svartmaling, konspirasjonsteorier,
mange udokumenterte påstander og ikke minst en sterk mistro til
ansvarlige myndigheter som NVE, Olje- og energidepartementet og
Nord-Odal kommune.
Svært mange sambygdinger jeg har snakket med er positive til
vindkraft, men jeg har erfart at det er et stort behov for saklig og
nyansert informasjon.
Jeg har etter beste evne prøvd å sette meg inn vindkraftsaken, helt fra
2011 og fram til i dag. Jeg har vært opptatt av å opptre på en ærlig,
forutsigbar, troverdig og ikke minst etisk ryddig måte. Jeg tror jeg har
lest samtlige dokumenter som angår utbyggingen av
Songkjølen/Engerfjellet vindpark, inkludert hundrevis av
høringsuttalelser og mailer direkte til meg som folkevalgt. Jeg har
lastet ned og lest utallige forskningsrapporter, kronikker og
avisartikler. Jeg har sett flere vindkraftverk i drift, senest høsten
2019 da jeg besøkte
Raskiftet (bildet) i Åmot og Trysil. Inntrykkene fra disse besøkene
har ikke bidratt til å endre mitt syn på vindkraft; snarere tvert imot.
Jeg tvilte meg til slutt fram til et ja-standpunkt (det samme gjorde min
partikollega og kommunestyremedlem Arild Hovden). Jeg skal villig
innrømme at det ikke var noen enkel avgjørelse. Jeg understreker at jeg
ikke har noen form for egeninteresse i en eventuell utbygging. Som
folkevalgt har jeg et klart ansvar for å tenke helhetlig på hva som
gagner Nord-Odal kommune og innbyggerne best. Stadig må det gjøres
vanskelige prioriteringer og valg. Ut fra en grundig helhetsvurdering
mener jeg at vindkraftparken vil gi positive ringvirkninger og bidra til
vekst og utvikling i Nord-Odal.
Referat fra kommunestyremøtet 26. januar 2016
Lenge var det usikkert om vi ville få inntekter i form av eiendomsskatt
av vindkraftprosjektet. Vi fikk ikke noe klart svar fra regjeringen om
dette. Da sa også jeg nei til prosjektet. Så kom det nye opplysninger,
og regjeringen bekreftet at eiendomsskatten på vindkraft skulle
opprettholdes. Det, sammen med andre inntekter knyttet til vindkraften,
vil kunne gi kommunen årlige inntekter på 12-15 millioner kroner. Ganger
vi dette opp med det antall år konsesjonen gjelder for (30), vil dette
bety inntekter på flere hundre millioner. Jeg synes det er vanskelig å
si nei til dette, spesielt i en tid da Høyreregjeringa fjerner
arbeidsplasser i distriktene, kutter i overføringene og fratar oss
inntekter fra eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer uten noen
form for kompensasjon. La det være helt klart: Eiendomsskatten er svært
viktig for å opprettholde og utvikle det kommunale tjenestetilbudet
(barnehager, skole, helse- og eldreomsorg).
For meg (og også for Nord-Odal SV) er det viktig at Nord-Odal består som
egen kommune, og vi kommer til å følge opp resultatet av
folkeavstemmingen i 2016. Når vi nå er sikret store inntekter fra
vindkraftparken, blir det lettere å unngå kommunesammenslåing. Dette
faktum var sterkt medvirkende til at jeg til sist sa ja til
vindkraftprosjektet. Vi vil med vindkraftutbyggingen ganske enkelt stå
betydelig sterkere rustet til å motstå presset fra høyresiden om
kommunesammenslåing.
Verden trenger klimavennlig energi, og jeg er av den oppfatning at norsk
landbasert vindkraft er viktig i en større sammenheng, langt ut over
Nord-Odals grenser. Jeg deler heller ikke motstandernes påstander om at
«naturen raseres». Sjølsagt vil det i anleggsperioden være stygge sår i
naturen, men jeg vil henvise til konsesjonsvilkårene og MTA-planen som
ganske detaljert beskriver hensynet til naturmangfold og hvordan
naturinngrepene skal gjøres så skånsomme som mulig. Jakt- og
fiskeinteressene blir lite berørt, og vi vil få nye løypetraséer med et
tilhørende skisenter. Vi må finne oss i at utbyggingen kan påføre noen
av oss ulemper, men de må så langt det er mulig minimaliseres.
«Undersøkelser viser at lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft
der anleggene er satt i drift, enn der de kun er i planleggingsfasen. Vi
kan og må tåle å se de nye inngrepene, enten det er vindkraft eller
kraftlinjer.» (Fredrik Hauge, Bellona)
Dette bekreftes blant annet av en undersøkelse foretatt rett etter at
siste byggetrinn i Smøla vindpark ble satt i drift: «72 prosent av
innbyggerne på Smøla har et positivt syn på vindparken – de er til og
med stolte av den, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Synovate
MMI i 2007. For øvrig oppgir 31 prosent at de er mer positive til
vindparken i dag enn før den ble bygget, mens 53 prosent ikke har endret
oppfatning. Vindparken er åpen for ikke-motorisert ferdsel hele året, og
er blitt et populært turområde for både lokalbefolkning og turister.
Veinettet på 28 kilometer egner seg særlig godt for sykling, og det er
både bade- og fiskemuligheter i vindparken. (Statkraft)
Midtfjellet
vindpark (bildet) er mye brukt til tur- og fritidsaktiviteter.
Erfaringer fra andre vindkraftutbygginger tilsier at områdene blir mer
brukt til trim- og andre fritidsaktiviteter enn før. Områdene vil være
mer tilgjengelig for folk flest. Undersøkelser viser at
lokalbefolkningen er mer positiv til vindkraft der anleggene er satt i
drift, enn der de kun er i planleggingsfasen.
I Fitjar kommune ligger Midtfjellet vindpark med 55 turbiner.
– Det ble sagt at vindmølleparken kom til å rasere turområdet
vårt, at det kom til å bli fraflytting og at verdien på husene kom til å
gå ned. Men det har ikke skjedd, vi har faktisk vært en vekstkommune,
sier ordføreren i Fitjar, Wenche Tislevoll i et
intervju med NRK.
Ordføreren mener inntektene fra vindmølleparken har vært avgjørende for
å redde økonomien. Inntektene utgjør rundt fem prosent av Fitjars
driftsbudsjett. I dag er vindparken blitt viktig i et
folkehelseperspektiv. Det lokale turlaget bruker området til
aktiviteter, og byggefeltet nærmest vindparken har fått nye boliger. –
Hvordan vi skulle klart oss uten elleve millioner årlig fra Midtfjellet,
kan jeg faktisk ikke forestille meg, sier ordføreren.
Dette har vært den største og desidert mest krevende saken i
kommunestyreperioden som nå er i ferd med å løpe ut. Det har tidvis vært
harde meningsutvekslinger, ikke minst i sosiale medier. Jeg har stor
respekt og forståelse for mange av motstandernes synspunkter, men
debatten i media har tidvis vært krass og med til dels stygg språkbruk
og mindre pene karakteristikker av oss som har sagt ja til vindkraft. Vi
er blant annet sammenliknet med landssvikere. Det er sådd tvil om
undertegnedes og andre lokalpolitikeres tenke- og vurderingsevne. Det er
debatt på lavmål og har bare bidratt til å svekke vindkraftmotstandernes
troverdighet.
Jeg understreker at jeg bare har tatt stilling til – og mener meg
meningsberettiget om – vindkraftplanene i Nord-Odal. Jeg engasjerer meg
ikke i debatten som raser om andre prosjekter rundt i landet. Det har
jeg ikke tilstrekkelige kunnskaper til.